OPEN SECTION
Main page
About the project
Internationalization
Research
Teaching
Information letters
Events
Projects
Report
Persons
Institutions

CLOSED SECTION
Name:
Pass:

  Report

5. FORSKNING
5.1 DOKTORGRADSPROSJEKTER
Nils Olav Østrem: Migrasjon Rogaland I
Olav Tysdal: Migrasjon Rogaland II

Doktorgradsstipendiat Nils Olav Østrem disputerte 22. og 23. november 2002 for dr.art.-graden i historie ved Universitetet i Tromsø og avsluttet dermed utvandringsprosjektet sitt med fokus på Tysvær og Skjold. Høgskolelektor Olav Tysdal arbeider med sin avhandling som tar for seg utvandringen fra Karmøy og Skudenes. Prosjektet utføres ved Universitetet i Tromsø. Hovedveileder er prof. Einar Niemi; biveileder er prof. Odd Lovoll. Faglig ansvarlig ved Høgskolen i Stavanger er prof. Jan B. Bøe.

A: Nils Olav Østrem: Migrasjon Rogaland - ein studie av mobilitet i Stavanger Amt/Rogaland fylke i det nittande og tjuande hundreår med hovudvekt på omfang og årsaker.

Sluttomtale av Østrems prosjekt:
Avhandlinga til Østrem har tittelen ?Utvandrarkultur. Ei migrasjonshistorisk undersøkjing av Skjold prestegjeld 1837-1914?. Avhandlinga (483 sider) viser at slektskap, venskap og naboskap hadde ei sterk rolle i utvandringshistoria. Dette gjeld både i tidlege og seinare fasar av lokal emigrasjon. Slekt, vener og naboar hadde mykje å seia for utvandrarane når dei skulle ordna livet i eit nytt land. Rundt det nettverket som denne migrasjonen skapte, danna det seg i heimlandet ein utvandrarkultur. Dette tyder at utvandring blei ein godtatt og nærliggjande måte å ordna framtida si på. Nettverk baserte på slektskap, venskap og naboskap fungerte som informasjons- og inspirasjonskanal, som praktisk tilretteleggjar og som tilbod om ei sikker framtid for utvandrarane i den nye verda deira.
I avhandlinga blir ei rekkje migrasjonsforteljingar brukte for å få fram kva livshistorie eller livskurs utvandrarar frå det lokale undersøkjingsområdet Skjold prestegjeld i Rogaland kunne ha. Livskursane speglar samfunnsforholda og utvandringsbakgrunnen. Dei blir brukte til å supplera eigne tidsbilete, som også inngår i drøftinga av kva motiv utvandrarar kan ha hatt for å emigrera. Drøftinga av individuelle motiv for utvandring er plasserte i tid gjennom ei inndeling av undersøkjingsperioden 1837-1914 i tre fasar. Innanfor kvar av desse fasane blir utvandringa frå det lokale undersøkjingsområdet Skjold prestegjeld knytt opp til tre ulike faktorar: religion, nettverk og flyttekultur.
Kulturelle føringar hadde mykje å seia for den enkelte utvandrar. Utvandrarkultur blir slik eit viktig omgrep for å forstå den enkelte emigrant og den aktive personlege handlinga det innebar å vandra ut. Utvandrarkulturen blir dermed ei hovudforklaring på emigrasjon, ikkje berre eit sluttprodukt eller ein siste rest i forståinga av at til dømes så mange utvandra til USA. Utvandrarkultur er eit omgrep som kan brukast til både å balansera og å inkludera den tradisjonelt svært sterke vektleggjinga av samfunnsøkonomi som forklaring på emigrasjon.

Framdrift og veiledning
I rapportperioden har arbeidet konsentrert seg om ferdigstilling av avhandlinga og førebuing til disputas. Det var fram til innlevering av avhandlinga jamleg kontakt og utveksling av kapittelredigeringar med rettleiarane Niemi og Lovoll. Eige rettleiingsmøte har i 2002 vore avhaldne 8. februar i Stavanger (Einar Niemi). Innsending og søknad om å få avhandlinga bedømt for dr.art.-grada skjedde i brev dat. 2. mai. Avhandlinga blei godkjent av bedømmingskomitéen i brev dat. 19. september. Komitéen bestod av professor emeritus Sune Åkerman, Karlstad universitet, førsteamanuensis Astri Andresen, Universitetet i Bergen og førsteamanuensis Einar-Arne Drivenes, Universitetet i Tromsø (komitéleiar).
Disputas blei halden ved Universitetet i Tromsø 22. og 23. november. Prøveforelesing over sjølvvalt emne hadde tittelen Canada som innvandringsland ? ein smeltedigel? Prøveforelesing over oppgitt emne hadde tittelen Biografi som kjelde og metode. Sune Åkerman var førsteopponent og Astri Andresen andreopponent under disputasen.

Publisering
«Nordmenn i møte med Amerika».
I Skeie, G. og Jager, B. (red.), Fortelling og møte mellom kulturer, Stavanger 2002, ISBN 82-7644-175-0/ISSN 0803-6888. Tidvise Skrifter. Humaniora, kunst og estetikk nr. 47.
«Vestavind? ? Ei soge om handverkaren, eventyraren og utvandraren Bjørn Tovsson Vassberg».
I Årsskrift for Tokke historielag 2002, Skien 2002, ISBN 82-991197-6-6.
«Historie som kultur».
I Haugesunds Avis 27.8.2002, bokmelding av Kaldal Ingar, Frå sosialhistorie til nyare kulturhistorie, Oslo 2002.
«Olav Ones: Bygdebok for Lindås. Band 2. Lygra og Hundvin sokner. Gards- og personhistorie. Lygra og Hundvin bygdeboknemnd 2002».
I Heimen, lokalhistorisk tidsskrift nr. 3-2002, bokmelding.
«Bymøte og bybilete».
I Stavanger Aftenblad 1.11.2002, kronikk basert på innlegg ved semesteropning, jfr. ndf.

Populærvitskaplege foredrag
«Møte med byen. Om migrantar og andre sine møte med Stavanger, Kristiansand og Bergen».
Høgskolen i Stavanger, innlegg ved semesteropning Avdeling for humanistiske fag, 20. august 2002.
«? en kjærnesund Befolkning indvandret fra landdistriktene. Utviklinga av ein haugesundsk bykultur i samspel med omlandsbygdene Skåre og Skjold».
Møte i Tysklandbrigadens Veteranforening, Haugesund, 28. februar 2002.
«... vokser her frem Landhandlere som Paddehatter. Utviklinga av ei landhandlargruppe i Skjold og Vats».
Etne sogelag, Lokalhistorisk seminar Nord-Rogaland/Sunnhordland, 15. - 16. mars 2002.
«Utvandrarkultur. Om utvandring og utvandrarar frå Rogaland og Jæren».
Sons of Norway, Leiv Eiriksons Lodge, Sandnes og Jæren, 12. september 2002.
«Arbeid ? Armslag ? Armod. Om husmenn og husmannsordningar på Sørvestlandet».
Nord-Karmøy historielag, 23. oktober 2002.

Konferansar/seminar
«Bondemotstand og sjølvkjensle på Sørvestlandet».
Fagseminar, Utstein Kloster, 15. ? 16. februar 2002.
«Rogalanders to Canada ? A Study in Location, Experience and Integration».
Prosjektet Portuguese, Norwegians, and Croats in Canada: A Comparative Analysis.
Forskarseminar, Stavanger, 26. april 2002.
«Immigrantane og norsk kultur i Amerika».
Sogndalseminaret, 26. ? 27. september 2002.
«Pierre Bordieu ? og norsk maktfelt».
Seminar Laurdagsakademiet på Voss, Stalheim Hotell, 27. ? 29. september, 2002.


B: Olav Tysdal: Migrasjon Rogaland ? en studie av mobilitet i Rogaland fylke i det nittende og tjuende århundre med hovedvekt på kartlegging av omfang og drøfting av årsaker.

Utdrag fra Tysdals omtale av prosjektet:
Hvorfor avtok volumet på den oversjøiske emigrasjonen i et område og økte i et annet? Spørsmålet er sentralt i denne studien av utvandringen fra Skudnesområdet. Statistikken viser nemlig at dette skjedde i Norge. Emigrasjonen i årene fra 1876-1890 var dominert av utvandrere fra fylkene i det indre av Østlandet. I periodene fra 1901-10 og fra 1921-30 kom et stort flertall av emigrantene fra Agder-fylkene og Rogaland. Hva var det som hadde skjedd?
Hvorfor fikk vi denne geografiske forskyvningen? Ingrid Semmingsen viser blant andre til Knut Gjerset i sin gjennomgang av fiskerutvandringen fra Karmøy. Hun skriver at etter det norske kilder kan berette, ser det ut til at denne sesongvandringen av fiskere var en utvandringsform som var særegen for Karmøy. «Den hadde ingen utbredelse ellers i landet, men på Karmøy betydde den sammen med sjøfolkenes trekkfuglvandringer temmelig mye i årene omkring 1900.» Semmingsen synes altså å gi Gjerset medhold i at denne sesongvandringen fra Karmøy var spesiell. Hun ga også uttrykk for at hun gjerne skulle studert den nærmere. Det fikk hun ikke gjort. Andre har heller ikke behandlet denne delen av norsk utvandringshistorie.
Hovedproblemstillingen for avhandlingen kan formuleres på denne måten: Hva karakteriserte utvandringen til Nord-Amerika fra Skudeneshavn ladested og Skudenes herred i perioden 1900-1930? Hvordan og hvorfor kan en si at den representerte et nytt fenomen i norsk utvandringshistorie?
Prosjektet retter altså i særlig grad oppmerksomheten mot 1900-tallet og migrasjon, både den interne og emigrasjonen. Skudenes herred og Skudeneshavn ladested er valgt som case-område med den særegne «Trekkfugl»-vandringen i fokus. Det har vært arbeidet videre med den vitenskapsteoretiske delen av prosjektet med litteraturstudier og skriving av vitenskapsteoretisk innlegg fram til godkjenning av opplæringsdelen som ble gitt i juli. Vikarstipend fra 1. august har gitt gode arbeidsbetingelser i høstsemesteret. Store deler av kap. 1: INNLEDNING er ferdigskrevet.

Framdrift og veiledning
· 8. februar, Stavanger. Tilstede: Einar Niemi, Nils Olav Østrem og Olav Tysdal
· 15. mars, Tromsø. Tilstede: Einar Niemi og Olav Tysdal
· 11. september, Oslo. Tilstede: Odd Lovoll og Olav Tysdal
· 22. november, Tromsø. Tilstede: Einar Niemi og Olav Tysdal

Konferanser/seminarer
Kurs i vitenskapsteori. Hovedtema: Symboler, språk og sosial realitet. Vitenskapsteoretisk innlegg: «Virkelighet, vitenskap, historie og formidling».
Universitetet i Tromsø. 13. ?15. mars 2002.
Avhandlingsseminar. Framlegg fra avhandlingen: Kap. 1 Innledning.
Universitetet i Tromsø / Tromsø ? Svolvær ? Tromsø, 18. ?20. november, 2002.
Nils Olav Østrems prøveforelesninger og doktordisputas
Universitetet i Tromsø , 22. ? 23. november, 2002.

5.2 ANNEN FORSKNING
· Hans E. Aarek: Kvekerbevegelsen og utvandring
· Kari Førre: Is not a sin in one place a sin in another place?
· Hans Storhaug: Tilbakevandringen fra USA
· Åse Elin Langeland: Adjusting to America
· Nils Olav Østrem/D. D. Daatland: Migration to Canada – A Comparative Analysis
· Hovedfagsprosjekter
· Terje Garvik: Etableringen av Karmøyklubben i Seattle
· Idar Ree: Utvandringa frå Stavanger 1903 og 1913 – ein studie i urban migrasjon
· Ole Jone Eide: Framveksten av en utvandringskultur i Finnøy prestegjeld 1807-1840
· Mette Tveit: Tilbakevandring fra Karmøy fra Amerika i etterkrigstiden
· Grethe Müller: Ekteskapsallianser mellom allierte 1940-1945
· Forskerforum Migrasjonshistorie

Attachments:

View slideshow (1 images)

5.2 ANNEN FORSKNING

A: Hans Eirik Aarek: Kvekerbevegelsen og utvandring.

Hans Eirik Aarek har drevet omfattende forskning omkring kvekerne i norsk historie generelt og deres betydning for pionerutvandringen. Videre har han arbeidet med religionens betydning for emigrasjon i vid forstand. Han er også opptatt av den påvirkning ideer fra utlandet, spesielt fra tilbakevendte utvandrere og kontakt med emigrasjonsmiljøene utenfor Norge fikk for utviklingen av bevegelser som brøt med den etablerte samfunnsorden, slik som ulike religiøse dissentersamfunn, folkelige bevegelser som avholdsbevegelsen, arbeiderbevegelsen og fredsbevegelsen og det dette betydde for utviklingen av et pluralistisk og moderne norsk samfunn.
Dette er del av et større prosjekt hvor Aarek ser på disse bevegelsene og deres betydning for det norske samfunnet på 1800-tallet og inn på 1900-tallet fram til mellomkrigstiden. Det blir særlig fokusert på formidling av ideer, organisasjonsoppbygging og den kulturelle betydning dette hadde.
I emigrasjonssammenheng arbeider Aarek også med utvandringen til New Zealand og Alfred Hauges interesse for denne emigrasjonen.

Publisering
«Fellesskap hos de første kvekerne».
Tidsskriftet Kvekeren, Kvartalskrift for religiøs tenkning, 2002, ISSN 0332-9323.
«Kvekerne og det moderne Norge», i Frikirkelighet, lavkirkelighet, arbeiderbevegelse og det moderne Norge (1880-1920), red. Ingunn Folkestad Breistein og Dag Nygård, Norges Frikirkeråd, Oslo 2002, ISBN 82-92315-01-2.
«Kvekerne i Norge».
Tidsskriftet Kvekeren, Kvartalskrift for religiøs tenkning, 2002, ISSN 0332-9232.

Konferanser/seminar
«The Influence of British and American Ideas in Nineteenth Century Norway in Building the Basis of a Cultural Policy», The Second International Conference on Cultural Policy Research,
Ta papa, Wellington, New Zealand, 2002.
«American ideas in the development of public libraries in Norway», AEMI 2002 (Association of European Migration Institutions), Stavanger 2002.


B: Kari Førre: «Is not a sin in one place a sin in another place?»
Studie av endring og kontinuitet i pietistisk livsførsel i norsk-amerikanske emigrantmiljø.

Tema i historieprosjektet er pietistiske normer og livsførsel i norske emigrantmiljø, sett i et komparativt lys. Den religiøse livsførselen i et utvalg norsk-amerikanske menigheter vil bli analysert og vurdert på bakgrunn av tidligere hovedfagsarbeid i historie om sosialiseringsprosessen innenfor indremisjonsbevegelsen med Larvik indremisjon som case. Både i hovedfagsarbeidet og i det nye prosjektet blir livsførselen forstått ut fra måten å drive menighetsarbeid på. Perioden i det planlagte prosjektet er 1870 - 1920. Selv om det religiøse er et sentralt tema innenfor migrasjonsforskning, har menigheters indre liv vært lite fokusert. Den religiøse arven de norske immigrantene hadde med seg, ble i mange tilfeller forsøkt gjenskapt på amerikansk jord. Kultur og tradisjoner lar seg imidlertid ikke overføre direkte. Den amerikanske historikeren Jon Gjerde hevder at selv om samfunn tilsynelatende ble basert på verdier fra hjemlandet, ble de reformulert i møte med nye miljø og andre religiøse tradisjoner. Hva som ble videreført og hva som ble reformulert og endret, vil analysen av menighetsmaterialet kunne gi svar på. Videre vil forklaringer på det som kan oppfattes som endringer, stå sentralt i arbeidet.

Framdrift og veiledning
Arbeidet med prosjektpresentasjon og søknad om opptak på dr. art.-programmet ved Universitetet i Tromsø. Gjort ferdig vitenskapsteoretisk del og deltatt i seminarer i Tromsø. Har hatt kortpresentasjon på seminar i Forskerforum Migrasjonshistorie, og skal i 2003 ha hovedpresentasjon i samme Forum i januar 2003. Har fått antatt et paper til NAHA-konferansen, Bergen 2003 med tittelen ”From Norwegian to American Lutheran”.
Konferansar/seminar
«Is not a sin in one place a sin in another place?».
Forskerforum Migrasjonshistorie, Stavanger, 3. juni 2002. Kortpresentasjon.
Kurs i vitenskapsteori. Hovedtema: Symboler, språk og sosial realitet.
Universitetet i Tromsø. 13. –15. mars 2002.
Framlegg av vitenskapsteoretisk essay «Peter Berger – humanistisk sosiolog og antropologisk teolog».
Universitetet i Tromsø, juni 2002.
Nils Olav Østrems prøveforelesninger og doktordisputas.
Universitetet i Tromsø , 22. – 23. november, 2002.
Sogndalseminaret, 26. – 27. september 2002.

Studiereiser
· USA 11.10 – 28.10.2002: Luther Seminary, St. Paul; Fergus Falls; Nordic Museum, Seattle.
· Norsk Utvandrermuseum, Hamar: 11.07 – 16.07.2002.


C: Hans Storhaug: Tilbakevandringen fra USA (to prosjekter over samme tema).

1: Tilbakevandringen fra Amerika – og dens årsaker.
Det er utarbeidet utkast til dr. art program om tilbakevandringen fra USA til Norge etter 1900. En sentral kilde for å belyse dette temaet er amerikansk statistikk over utvandrede for perioden 1907 – 1923. Tallene her viser en fordobling av antall tilbakevandrede til Norge fra 1907 til 1908. En vesentlig årsak her er trolig arbeidsløshet. I 1907 ble USA rammet av en finansiell krise som førte til stor arbeidsløshet i New York og Chicago. I 1908 rapporteres det om over 100.000 ledige i Chicago, og i følge de lokale norske arbeidskontorene var det over 2000 nordmenn blant disse. Mange av disse reiste trolig hjem igjen. Arbeidsløsheten ga seg utslag i økende motstand mot innvandring, og søkelyset ble for alvor satt på de mange ulike etniske gruppene. Temaet om innvandring og amerikansk identitet ble for alvor satt på dagsorden, da Israel Zingwell´s drama Melting Pot ble vist på Broadway i 1908. For å ”ta pulsen på” det norsk – amerikanske miljøet i disse årene, har jeg gått gjennom 1907 og 1908 årgangene av de norsk-amerikanske avisene Decorah Posten, Minneapolis og Norway Times/ Nordisk Tidende, New York.

2: Prosjektet Arven fra Amerika tar sikte på å gi svar på spørsmålet om hvilken betydning utvandringen til Amerika har hatt for Rogaland. Dette skal skje gjennom å kartlegge, registrere og avfotografere alle typer kilder og gjenstander som kan dokumentere omfanget og betydningen av Amerika-kontakten, samt intervjue hjemvendte emigranter og deres nære slektninger.
Ett eksempel på denne kontakten i Tysvær er Conrad Slettebøs smie, som i dag er restaurert og står ved inngangen til Statoils base i Kårstø. Smien ble bl. a. brukt til å lage landbruksredskaper og representerer begynnelsen på industrialiseringen i Tysvær. Ett annet eksempel er Skjold gamlehjem, som ble bygd med midler fra en utvandret tysværbu.
Prosjektet vil bli igangsatt tidlig i 2003, og Tysvær kommune vil stå sentralt i denne undersøkelsen. I samarbeid med Utvandrersenteret vil det bli etablert et arbeidsutvalg som skal bistå i den praktiske gjennomføringen av prosjektet.

Konferanser/seminar
«Return Migration – numbers, reasons and consequences. A European overview»,
AEMI 2002 (Association of European Migration Institutions), Stavanger 2002.
«Tilbakevandringen til USA og dens årsaker ».
Forskerforum Migrasjonshistorie, Stavanger, 21. mars 2002. Kortpresentasjon.


D: Åse Elin Langeland: Adjusting to America.

Prosjektet byggjer på hovudfagsoppgåva Adjusting to America: A Study in Kvinden og Hjemmet: A Monthly Journal for the Scandinavian Women in America, 1888-1947 og skal vera ei vidareføring av denne. Konklusjonen i hovudfagsoppgåva er at redaktøren av Kvinden og Hjemmet gjorde seg til talsmann for amerikanisering. Tidsskriftet reklamerer for Amerika, for amerikanske ideal og draumar. Prosjektet vil føra desse observasjonane vidare og inkludera Kvindens Magasin, som var ein annan norsk-amerikansk publikasjon i denne perioden. Fokus vil særleg vera retta mot det visuelle uttrykket, dvs illustrasjonar og annonser. Reflekterer desse publikasjonane eit migrasjonsperspektiv, ein norsk-amerikansk identitet, eller kan ein snakka om ein amerikansk image. For å kasta lys over dette, vil prosjektet trekka inn eit av dei mest lesne kvinneblada i Amerika på denne tida, The Ladies Home Journal. Undersøkjinga vil avgrensa seg i tid. I utgangspunktet er perioden 1900-1918 vald.
Skal delta på konferanse 2003 med innlegget: «Becoming American», NAHA konferanse i Bergen, 25. - 28. juni 2003.
Studiereiser
Åse Elin Langeland var hausten 2002 på studietur til U.S.A. for å finna meir stoff knytta til prosjektet.

Konferansar/seminar
Nils Olav Østrems prøveforelesninger og doktordisputas.
Universitetet i Tromsø , 22. – 23. november, 2002.


E: Nils Olav Østrem/Dan Dyrli Daatland: Portuguese, Norwegians and Croats in Canada: a Comparative Analysis.

Det tredje fagseminaret ble arrangert i Stavanger, 26. april, 2002, med deltakere fra alle tre partner-institusjoner (Universidade Aberta/CEMRI, Lisboa, Institute for Migration and Ethnic Studies, Zagreb, og Høgskolen i Stavanger). I startåret 2001 ble det arrangert to seminarer (Stavanger 1. - 2. mai 2001 (oppstart) og Lisboa: 15. oktober 2001).
Nils Olav Østrem og Dan Dyrli Daatland la fram nytt stoff om sine arbeider: «Rogalenders to Canada – A Study in Location. Experience and Integration» (Østrem) og «Norwegian and Scandinavian mass migration to North America with particular weight on the Canadian experience. Overview until 1900» (Daatland).
Nils Olav Østrem har siden levert et nytt bidrag (foreløpig norsk språkdrakt): «Canada som innvandringsland – ein smeltedigel?» Dette bidraget ble i november fremført som prøveforelesning over selvvalgt emne i hans doktorgradsdisputas i Tromsø.
Ruzica Cicak-Chand, Institute for Migration and Ethnic Studies, Zagreb, og Armando Oliveira, Universidade Aberta/CEMRI, Lisboa, har levert flere bidrag som er lagt ut på prosjektets vevsted, både egne artikler og lengre sammenfatninger (S) av sentrale artikler om migrasjon til Candada.
Fra prosjektets målsetting: Survey and evaluation of the available sources (statistics, documents, studies, literature) on migration to and settlement in Canada of the respective ethnic groups with an aim of giving a general socio-historical picture of Portuguese, Norwegian and Croatian communities in Canada.
Neste seminar er planlagt i Zagreb i oktober 2003 i forbindelse med at Nils Olav Østrem har 1 ukes forskeropphold ved Institute for Migration and Ethnic Studies.
http://migrationhistory.com/comparative/


F: Hovedfagsprosjekter

Det er etablert samarbeid mellom migrasjonsprosjektet og Prof. Knut Kjeldstadli, Universitetet i Oslo. Gjennom dette samarbeidet er hovedfagsstudenter i distriktet sikret god og varig veiledning i Stavanger. Kjeldstadli har fast veiledning kombinert med undervisning på mellomfagskurset Europeisk utvandrerhistorie. I tillegg gis det tilleggsveiledning av medlemmer av Forskerforum Migrasjonshistorie. Hovedfagsprosjektene blir så i tur og orden lagt fram til kritisk vurdering på Forum sine fagseminarer, først som en kortpresentatasjon og seinere som en hovedpresentasjon. Se mer om dette på s. 18 og på hjemmesidene til Forskerforum Migrasjonshistorie:
http://migrationhistory.com/forskerforum/


Terje Garvik: Etableringen av Karmøyklubben i Seattle.

Hovedfagsprosjekt, Universitetet i Oslo.
I utgangspunktet tok prosjektet sikte på en komparasjon av to etniske miljøer i hvert sitt nye hjemland: den norske Karmøyklubben i Seattle og den bosniske foreningen på Karmøy. I etterhånd har Garvik konsentrert seg om Karmøyklubben. Det er store metodiske og innholdsmessige utfordringer knyttet til prosjektet. Det er nødvendig å gi et riss av nyere utvandring fra Karmøy til USA, og knytte denne til situasjonen både i Norge og i USA etter 1945. Etableringen av selve klubben står selvsagt sentralt, og den sammensetning den hadde ved starten og i hvilken grad denne er blitt endret. Spørsmålet om identitet står sentralt all den stund Karmøy var oppdelt i flere ulike kommuner og tilhørigheten i høyeste grad var problematisk i tiden omkring oppstartingen av Karmøyklubben. Kommunesammenslåing og sterk endring i kommunikasjoner på Karmøy kan ha gjort det lettere å finne et sams startgrunnlag for kulturfelleskap i eksil. Det sterke innslaget av fiskere i det norske miljøet (Seattle) har hatt sin betydning på samme vis som forholdet til andre norske på stedet kan være av interesse å undersøke.
Veileder: prof. Knut Kjeldstadli

Konferanser/seminar
Sogndalseminaret, 26. – 27. september 2002.

Idar Ree: Utvandringa frå Stavanger 1903 og 1913 – ein studie i urban migrasjon.

Hovedfagsprosjekt, Universitetet i Oslo.
Ree tar i arbeidet sitt opp spørsmålet om det fanst ei eiga gruppe byutvandrarar. Eksisterte det særskilde urbane emigrantar, ”urbaniserte” gjennom lengre bustad- og næringsmessig opphald i byen? Kan desse skiljast ut og haldast fram som noko anna enn etappevandrarar eller ”gjennomstrøymings-emigrantar” frå bygdeområde? Hovudproblemstillinga blir altså om det kan opererast med eit kvalitativt eige omgrep, kalla urban migrasjon, som er noko klart meir enn berre det kvantitative faktum at ein svært stor del av emigrantane frå til dømes Rogaland, drog ut med si siste bustadadresse før avreise i ein by.
Veileder: Prof. Odd Lovoll.


Ole Jone Eide: Framveksten av en utvandringskultur i Finnøy prestegjeld 1807-1840.
En studie av etablering, indre struktur og ytre påvirkning på en gruppe emigranter i den tidligste fasen av norsk utvandring til Amerika.

Hovedfagsprosjekt, Universitetet i Bergen.
Dette arbeidet har bare i begrenset grad hatt tilknytning til Migrasjonsprosjektet i Rogaland.
Ett av spørsmålene Eide stiller til sitt materiale er styrken av det indre samholdet i denne pionergruppen. Gjennom analyse av kilder som nattverdsprotokoller har han funnet fram til hvem i pionergruppen som hadde anledning til å treffes. Sammenhenger som familie- og slektskapsbånd, naboskap og alminnelig kjennskap til andre mennesker må ha vært konstituerende for styrken (grad av samhold) i pionergruppen. Eide har videre analysert holdninger hos deler av miljøet som pionergruppen var påvirket av: geistlige myndigheter, verdslige myndigher, samtidige aviser (Stavanger Adresseavis). I tillegg har han anlysert endringer i økonomiske forhold i regionen i tiden før selve utvandringen startet.
Selv om hovedvekten i arbeidet ligger på undersøkelse av den lille pionergruppen og rammene nærmest omkring denne, blir også mer tradisjonelle analyseverktøy trukket inn (brede sosio-økologiske forklaringer, pull-/push-faktorer osv).


Mette Tveit: Tilbakevandring til Karmøy fra Amerika i etterkrigstiden.

Hovedfagsprosjekt, Universitetet i Oslo.
Mange norske utvandrere valgte å remigrere og starte på nytt i hjemlandet. I følge J.E Backer kom hele 155 000 utvandrede nordmenn tilbake i perioden 1890 til 1940. Selv om tallet er stort har migrasjonsforskningen i Norge i liten grad hatt tilbakevandringen til hjemlandet som fokus. Internasjonale studier er blitt gjort, men det norske bidraget har druknet i mengden av arbeider om selve utvandringen og årsakene til den. En av de få som har arbeidet med tilbakevandringen er folkloristen Knut Djupedal ved Norsk utvandrermuseum på Hamar. Under en fireårsperiode (1988-1992) ble hjemvendte emigranter fra flere fylker av landet intervjuet, blant annet 91 remigranter fra Rogaland. Fokus i disse intervjuene var rollen den remigrerte hadde i det norske samfunnet. Jeg håper å få anledning til å bruke disse intervjuene i min undersøkelse og supplere dette materialet med et systematisk studie av lokalaviser og andre kilder i Nord-Rogaland og særlig Karmøy.
Karmøy har i hele utvandringsperioden hatt høg migrasjon. Først i 1960-årene, da Norsk Hydro sammen med et amerikansk selskap, bygget en aluminiumsfabrikk på Karmøy, stoppet utvandringen til Amerika opp. Mange Karmøybuer som oppholdt seg i Amerika vendte nå hjem og tok arbeid på Alnor. Karmøy fikk for første gang netto innvandring fra oversjøiske land. Det er ikke blitt gjort noen undersøkelser på hvor mange og hvem som valgte å vende tilbake til Karmøy fra Amerika. Det er heller ikke blitt sett på flere årsaker til denne tilbakevandringen, eller hvilken betydning de som vendte hjem hadde for sitt lokalsamfunn.
Studier av remigrasjon viser at de tilbakevendte har hatt stor påvirkning på de samfunn de slo seg ned i. De hjemvendte tok med seg nye ord, byggeskikker, klær og moter, ideologier og fremmede forestillinger. Mange av dem viste en åpenhet som bidro til på avgjørende vis å endre inngrodde holdninger i det gamle samfunnet. Tilbakevandringen bidro trolig også til at de kulturelle forskjellene mellom Amerika og Europa gradvis ble mindre.
Veileder: Prof. Knut Kjeldstadli.


Grethe Müller: ”Ekteskapsallianser mellom allierte 1940-1945”.

Hvordan var det å komme som innflytter til Norge fra Storbritannia med norsk ektefelle etter krigen? Hvordan tilpasset de seg de nye forholdene her i landet? Prosjektet vil ta utgangspunkt i de britiske kvinnene og prøve å bestemme hvilke faktorer som medførte at tilpasningen til norske forhold forløp positivt og hvilke som fikk negative konsekvenser..
Hovedhypotesen er at det i all hovedsak dreier seg om materielle mangler, når tilpasningen er dårlig. Gode sosiale relasjoner kan et stykke på vei kompensere for tap av materielle goder, men at det først og fremst var de materielle verdiene som var avgjørende for at de britiske kvinnene kom til å finne seg til rette her i landet. Intervjuer vil forsøke å vise hvilken kunnskap de britiske kvinnene hadde om sitt nye fedreland før de reiste, og om det forelå noen avtale mellom ektefellene om at de skulle bosette seg i Norge etter krigen.
Gikk drømmen i stykker? Var det kanskje et for stort skille mellom fantasi og virkelighet. Den flotte karen man syntes var så attraktiv i nypresset uniform, tapte kanskje noe av sjarmen i den grå hverdagen. Manglende moderne bekvemmeligheter, som mange av de britiske kvinnene var vant med fra dagliglivet i England, var ofte fraværende i en norsk husholdning og føltes nok som et stort savn. I tillegg var boligforholdene til vanlig svært mangelfulle, samtidig som et ukjent språk skapte vanskeligheter i hverdagen. Mange hadde problemer med å finne tilhørighet sammen med nordmenn. Var det kanskje slik at de ikke følte seg velkomne her i landet? Flere av disse kvinnene hadde, som en del av sin krigsinnsats, virket i ansvarsfulle jobber som før krigen helst var forbeholdt menn. Fikk de brukt sin nyvunne kompetanse etter at de bosatte seg i Norge?
Innføring av bigamiparagrafen av 15. april 1942 i skilsmisseloven gjorde at norske menn i utlandet, som på grunn av krigen var avskåret fra å få kontakt med ektefelle i Norge, kunne få innvilget skilsmisse. Hvor mange benyttet seg av den nye bestemmelsen for å gifte seg med britiske kvinner? Vi kjenner tilfeller der den norske hustruen sto på kaien og tok imot sin ektefelle, for først da å oppdage at ektefellen hadde skaffet seg ny familie. Etter store oppslag i avisene høsten 1945, hvor en del av disse tragediene kom frem i lyset, ble det gjort en interpellasjon i Stortinget, som førte til opphevelse av bigamiparagrafen umiddelbart. Hvordan virket disse avsløringene inn på opinionen? Gjorde denne negative fokus situasjonen enda vanskeligere for krigsbrudene?



G: Forskerforum Migrasjonshistorie

Forskerforum Migrasjonshistorie har hatt god økning i sine aktiviteter i 2002. Det har vært holdt 8 seminarer i Forum i 15 presentasjoner (1: hovedpresentasjoner og 2: kortpresentasjoner):

11.2.2002
1: Ole Jone Eide, Univ. i Bergen/DNU: «Framveksten av en utvandringskultur i Finnøy prestegjeld 1807-1840. En studie av etablering, indre struktur og ytre påvirkning på en gruppe emigranter i den tidligste fasen av norsk utvandring til Amerika». —— 2: Rebeka Mesaric, Kroatia: «Croats in Diaspora».

21.3.2002
1: Knut Kjeldstadli: «Norsk innvandringshistorie – presentasjon av prosjekt” . —— 2: Hans Storhaug: ”Tilbakevandring – en prosjektskisse». —— 3: Steinar Sæther (Spansk Amerika - presentasjon av doktorgradsarbeid).

25.4.2002
1: Ruzica Cicak-Chand, Zagreb, Kroatia: «A general survey of the causes and consequences of the mass migration from South-Eastern Europe». —— 2: Armando Oliveira (Lisboa): «From Immigrant to Ethnic Group» + «Young Portuguese and Portuguese descendants in Canada».

3.6.2002
1: Per Inge Bøe: «Utvandringen fra Åfjord og Snåsa 1865-1915. En komparasjon». —— 2: Kari Førre: «Is not a sin in one place a sin in another place?» (Om religiøst liv i det norske Amerika. Nytt prosjekt).

16.8.2002
1: Jostein Molde, NTNU/Landslaget for lokalhistorie: «Nytten av bibliografier i migrasjonsstudier - et eksempel fra hjemlig forskning». —— 2: Dan Dyrli Daatland, HiS: «Etablering av Socrates/Comenius tematisk nettverk MIR: Migrasjon og interkulturelle relasjoner – mål og arbeidsmåter».

23.9.2002
Jeff Guy, University of Natal: «An overview of South African history with particular weight on migration». I samarbeid med Afrikaforum .

23.10.2002
Anna Lindkvist: «Å- her er en herlig provins til landet lagt!” “Inre kolonisation mot emigration i 1900-talets Norge och Sverige». I samarbeid med Forum for historie, kultur og samfunn.

02.12.2002
1: Idar Ree: «Utvandringa frå Stavanger 1903 og 1913 – ein studie i urban migrasjon».—— 2: Tove Lofthus, Trondheim: «Agrar motstraumsflytting. Frå by til gard og distrikt – motstraumsmigrasjon i eit ressursperspektiv».

Fra Årsmeldingen 2001: Forskerforum Migrasjonshistorie har som formål å være et møtested for forsking på migrasjonshistorie i vid forstand. Forums medlemmer vil f.eks. være hovedfagsstudenter eller doktorgradsstudenter som trenger et seminar for framlegging av forskningsresultater. Andre medlemmer vil være historikere som har startet opp eller ønsker å starte opp mindre prosjekter innenfor fagfeltet, og som trenger et fagmiljø å høre til. Ytterligere en viktig gruppe vil være fagpersoner knyttet til undervisning og formidling som ønsker å gjøre seg nytte av nærhet til forskning i migrasjonshistorie.
FORUM er et initiativ utgått fra MIGRASJONSPROSJEKTET I ROGALAND, et fler-årig samarbeid mellom Høgskolen i Stavanger, Det norske Utvandrersentreret, Rogaland fylkeskommunen, og kommunene Stavanger, Karmøy og Tysvær. FORUM arrangerer faste seminarer for egen regning, eller inngår i samarbeid med andre partnere som er opptatt av å fremme migrasjonshistorie som forsknings- undervisnings- og formidlingsfelt.

http://migrationhistory.com/forskerforum/

 

 
  Print this page